Muntlighet

Muntlighet er et svært viktig aspekt ved didaktikken. Det er også viktig at elevene får trening i muntlighet. Hvorfor undervise om muntlighet?

"It is absurd to hold that a man ought to be ashamed of being unable to defend himself with his limbs, but not of being unable to defend himself with speech and reason, when the use of rational speech is more distinctive of a human being than the use of his limbs."- Aristoteles.

Vi trenger altså å undervise elever i muntlighet, slik at de kan ytre egne meninger, forsvare meningene, og forklare seg selv. Retorikk og retoriske virkemidler.

Etos, Patos og Logos.

Å være digital i norsk

Nye tider = nye tekster:

"En radikal endring av form og funksjon på tekstene som går utover tradisjonell oppfatning av tekst og hva «literacy» er og har vært."- Gillen & Barton.

Litteracy:


”Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts in order to achieve one‟s goals, to develop one‟s knowledge and potential and to participate in society”- OECD

"Digital litteracy is the ability to understand information and - more important - to evaluate and integrate information in multiple formats that the computer can deliver. Being able to evaluate and interpret information is critical. You can't understand the information you get from the internet without understanding the source and how to put it into context."- Paul Glister

Litteracy er altså et begrep om å forholde seg til endring i tiden, med tanke på det å finne og hente informasjon. Uten å henge med i denne utviklingen vil vi ikke kunne delta i samfunnets nye sider og måter å formidle informasjon på.

Som lærere er det derfor ekstra viktig at vi hjelper elevene med å forstå disse nye måtene å skape og tolke digitale tekster på.

Sosiolingvistikk

Sosiolingvistikk er et begrep som beskriver hvordan forskjellige deler av et samfunn påvirker språket til borgerne av samfunnet. Vi deler sosiolingvistikken inn i to hovedområder. Makrososiolingvisitkk og mikrososiolingvistikk. Makro er altså studiet av språkets dialekter, sosiolekter og språkhistorie. Mikro er studiet av språk mellom mindre grupper og små subkulturer.

Sosiolingvistikk tar ofte for seg variasjoner i språk mellom personer av samme kjønn, og av ulikt kjønn, mennesker fra forskjellige sosiale lag, forskjellige politiske meninger og forskjellige strøk i byer.

Mellomspråk

Mellomspråk er et begrep som brukes i sammenheng med språkkunnskapene til en elev under opplæring i norsk. Altså, mellomspråk er det språket en elev er i besittelse av, når eleven er i ferd med å lære seg norsk på lik linje med en innfødt nordmann.

Språket går altså fra morsmål til mellomspråk, og fra mellomspråk til målspråk. Målspråk er altså språket som er likt det en etnisk norsk person ville brukt.

For å oppnå best mulig progresjon fra mellomspråk, må veiledning fra lærer til. Dette er en tidkrevende prosess. For å veilede en elev, må vi undersøke hvilket system mellomspråket har. Er det feil som gjentar seg? Hvilke type feil gjentar seg?

Ofte viser det seg at elever skriver og snakker med bakgrunn i sitt eget morsmål. Gramatikkregler og skrivemåter blir derfor overført til norsk fra et annet språk, og dette blir galt. Til gjengjeld skaper dette et system vi kan veilede elevene rundt.

Litteraturdidaktikk

Didaktikk

Kommer fra to grekse ord: "Didaskein", betyr å lære, undervise, klargjøre og bevise.
                                           "didakti’ké techné", betyr undervisningskunst.

   Snever betydning: Omfatter undervisningens hva og hvorfor. Hvordan er forbeholdt undervisningens metodikk, og ikke didaktikk.

   Bred betydning: Omfatter undervisningens hva, hvorfor og hvordan. Og omfatter det aller meste innen undervisning generelt.

Når vi snakker om didaktikk, kan vi se det fra to forskjellige synspunkter. Didaktikk definert som teori om undervisning, og didaktikk som praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og analyse av undervisning og læring.

Forskjellige tilnærminger til didaktikk:

   Analytisk: Hva skjer i undervisningen?

   Normativ: Idealer og prinsipper.

   Allmenn: Det normale didaktikkbegrepet i alle fag.

   Spesiell: Didaktikk man har i de individuelle fag.

(Bøker om litteraturdidaktikk: "Litteratur Undervisning: Teori og praksis", "Inn i teksten, ut i livet".)

I litteraturundervisning er det viktig å: 

   - Finne bøker for hver enkelt. 

   - Nærlesning av korttekster.

   - Skap et leseverksted for lesing.

   - Lesing i møte med andre kunstformer.

   - "Ord + Bilder = Sant."

   - Bok og film.

   - Fantasy som motivator, kan brukes for å få elevene inn i litteraturinteresse.

   - Gode allianser med blant annet biblioteket, media, bokhandel, kulturarrangementer.

"Den som leser, settes i bevegelse."

Litteraturforskning

   - Historisk-biografisk metode (1900, 1950, 1990-)

   - Nykritikk (Lever i beste velgående), teksten står i sentrum. 

   - Strukturalisme (1990, sjangerlære, aktantmodeller)

   - Narratologi (Diskurs, narrasjon)

Skammen - Bergljot Hobæk Haff

Boken handler om Idun Hov, som er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk insitutusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.

I Skammen Bergljot opp problemstillinger hun har vært opptatt av i mange år, som søken etter identitet, og spenningen mellom liv og lære, mellom det veike og det besluttsomme. 

Sjur Gabriel - Amalie Skram

Denne boken handler om ekteparet Sjur Gabriel og Oline. Sammen har Oline og Sjur Gabriel fem barn. Sjur Gabriel og Oline er bønder og fiskere, og de jobber svært hardt for å få familieøkonomien til å gå rundt. Sammen lever Sjur Gabriel og Oline et hardt liv, med mange skuffelser og dårlig hell. Situasjonen blir ikke bedre av at Oline har et sterkt alkoholproblem, og for å straffe sin kone tyr Sjur Gabriel til vold. Plutselig blir Oline gravid, og hun føder senere sønnen Gabriel. Dette gir Sjur Gabriel håp, og han forbedrer seg som person. 

Så blir konen Oline syk. Sjur Gabriel må benytte sparepengene sine for å holde familien sammen. Gabriel er fortsatt drivkraften til Sjur Gabriel. Ulykken blir derimot komplett, når unge Gabriel dør av sykdom. Sjur Gabriel blir fullstendig knust, og han tyr til flaska, som sin kone Oline. Sjur Gabriel ser på dette som en straff fra Gud. Han har nemlig en hemlighet. Han har nedgravet et barn han fikk utenfor ekteskapet i sin ungdom. Sjur Gabriel tror derfor at Gud har forbannet ham.

Temaer i boken er kjærlighet, familie, vold i familien, kampen for tilværelsen, det harde liv som bonde, sorg og savn, "forbannede" gener, klassekamp, skjebne.