Skriveopplæring

добрый день!

Dagens økt, eller økter, er med Agnete, og skal handle om skriveopplæring.

Stadier i skriveutvikling.

- Skribling
- Bokstavutforskning
- Helordsskriving
- Fonologisk skriving
- Ortografisk skriving

Barns skribling, som er det første nivået i skriveutviklingen, varierer veldig fra kultur til kultur, og fra land til land. Her forstår elevene at det går ann å kommunisere med skrift, og at det betyr et eller annet, de vet bare ikke helt hva enda. Dette kan kanskje virke som en motivator for å lære å lese og skrive?

Bokstavutforskningen begynner rett etterpå, oftest i sammenheng med sitt eget navn, sin bokstav også videre. Alfabetisk skriving starter her, skriving som faktisk gir mening.

Deretter har vi helordsskriving. Bokstavene kan settes sammen til hele ord, som gir mening og kan leses.

Fonologisk skriving. Skrivingen kan gjøres fonologisk, elevene kan skrive hva de sier, og skjønner at noen lyder består av forskjellige bokstaver.

Ortografisk skriving vil si at eleven har forståelse for å bygge opp riktige setninger, og kan hvilke regler som ligger til grunn for at en setning skal være komplett, for eksempel store bokstaver, komma, punktum også videre.

Lærer som mottaker av tekster.

I dagens skole, er læreren stort sett mottaker av tekstene som elevene skriver. Men hvilken effekt har det å skrive til en "ekspert", og å bli bedømt av samme personen etterpå? Skriveglede er viktig, og forskning viser det, at skriving med et meningsfylt formål er det som fungere best for å vekke skrivelyst. Så hvordan kan læreren lage oppgaver der mottakerene av tekstene kan være noen andre en læreren selv. For eksempel å sende brev til noen, der brevet faktisk blir levert, innlegg til en avis eller skoleavis, plakater til bruk i skolesammenheng? Det er mange ting som kan gjøres, og det gjelder å være kreativ.

Ulike syn på skriving og skriveundervisning

Roz Ivanic (2004): Ulike syn på hva skriving i skolen dreier seg om og hva god skriveundervisning bør vektlegge.

     - Ferdighetsdiskursen
     - Kreativitetsdiskursen
     - Prosessdiskursen
     - Sjangerdiskursen
     - Sosial praksisdiskursen
     - Den sosiopolitiske diskursen

Tenkeskriving (skrive for å lære, innoverrettet)

- Utforske og prøve ut tanker
- Alt er lov 
- Få frem ideer
- Skriver for seg selv
- Ikke formelle krav til orden
- Alle mestrer denne

Presentasjonsskriving (skrive for å formidle, utoverrettet)

- Skriver for en leser eller lytter
- Formidler tanker
- Form og rettskrivning er viktig
- Formelle krav til orden
- Behov for mye støtte, og opplæring for å mestres

Forsøk på tenkeskriving 3 min om skriveopplæring på barnetrinnet.

Det er veldig viktig at barn forstår sammenheng mellom tegnene vi kaller bokstaver, og lyden som kommer ut av munnen når vi snakker. Her starter utviklingen, og mye av motivasjonen for å lære seg å skrive, kommer nettopp herfra. Deretter går barnet videre med å lære å sette sammen bokstavene til ord, ord til setninger, og helt til slutt setninger til tekster. Mestring av ortografisk rettskrivning avslutter en komplett skriveopplæring.

Skriveopplæring er viktig i dagens samfunn. Meget viktig. Det finnes ingen yrker i dag, som ikke krever kyndighet i skriving og lesing. Derfor er det veldig viktig at vi som lærere legger vekt på å lære elevene å skrive på en god måte.

Tenkeskriving kan brukes

- Som introduksjon til et nytt tema
- For å oppsummere et tema
- Som utgangspunkt for samtale
- Som igangsetter for skriving av lengre tekster
- For å bearbeide tanker og følelser
- For å få tilgang til hyppige og regelmessige skriveaktiviteter
- I forbindelse med lesing av tekster
- I alle fag

Utfordringer i skriving

- Det blanke arket (utsettelsesstrategi)
- Forskjellen på å skrive og å snakke
- "Og så" - syndromet
- Hvordan strukturere en tekst?
- Klipp og lim (kildebruk)

Til slutt

Helt på slutten hadde vi et par øvelser, hvor vi skulle skrive i forskjellige sammehenger. Den første oppgaven handlet om fortelling. Vi fikk tre forskjellige lapper, med tre forskjellige farger. På disse skrev vi sted, på den andre skrev vi hendelse, og den siste var person eller tittel på en person. Deretter byttet vi, og til slutt skrev vi ned en kort fortellingene med lappene vi fikk. Denne øvelsen skal hjelpe fantasien, og kan være en rask skriveøvelse.

Deretter ble vi inndelt i grupper på 3. Vi skulle deretter finne på et substantiv. Dette ordet skulle en skrive om, som en leksikonartikkel, den andre skulle skrive en honnør til tingen, og den siste skulle skrive en negativ melding om substantivet. Oppgaven kan hjelpe med å vise forskjellige typer tekst, forskjellige typer meningsgivende tekster, og hvilke virkemidler som kan hjelpe med å formidle budskapet og hensikten med teksten. 

Da var to økter med Agnete ferdig! God høstferie!! Studieuke, mener jeg...

До свидания.