Barnelitteratur 2

добрый день!

I dag skal vi fortsette med barnelitteratur og litterær forståelse, sammen med Kari Anne.

Vaffelhjarte

Temaer som er blir tatt opp i boken, inkluderer vennskap, sorg, livsutfordringer, bånd mellom generasjoner, naboskap/samhold, ugang, kjærlighet/varme/omsorg, dramatikk. Viktige elementer i teksten er ting som "jeg-fortellerperspektiv", humor, drama og sorg. Virkemidler brukt i boken, er blant annet ordtak, som vris og vrenges, billedlig språk, dialogene brukes godt, fortellende sekvenser, tankereferater, replikkvekslinger, fine beskrivelser av situasjoner, natur og følelser, illustrasjoner, redundans til en viss grad. 

Den lekende leseren

- Litterær kompetanse utvikles lenge før barna lærer å lese. Barn ser hvordan bøker brukes, begynner å forstå sammenhengen mellom tegn og tale, 

- Kan gjenkjenne sentrale motiver og enkelte virkemidler. Kjenner igjen sentrale virkemidler ved et eventyr, for eksempel "det var en gang", og "snipp, snapp, snute...", tall som går igjen i folkeeventyr også videre.

- Kjenner strukturer og formularer.

- Fantasien har en kognitiv funksjon og en affektiv kraft. Følelsene elevene møter i bøker, brukes senere ved møter med en kaotisk verden.

- Fiksjonene, forskjellen mellom fiksjon og virkelighet, går gradvis opp for barnet.

- Økende lek, økende litterær kompetanse.

Leseren som helt eller heltinne

- Samler og organiserer informasjon om verden.

- Utforsker sitt eget indre gjennom litteraturen.

- Fakta, adventure og spenning

- Liker ofte litteratur med kombinasjon av likhet og repetisjon, for eksempel serielitteratur.

- Handling og plot står i sentrum, komplekse personskildringer er vanskelig.

- Helter gir identifikasjon, enten det gjelder egenskaper, kjønn, utfordringer, holdning, mål, spesielle forhold, også videre. 

- Ikke press barn inn i leseroller de ikke er klare for. For komplekse personskildringer og mye informasjon mellom linjene, kan ta fra eleven leselyst, og rett å slett bli for vanskelig.

Den tenkende leseren 

- Fra ytre til indre verden, fokus på følelser, meninger og tanker. Det å kunne drømme seg inn i teksten og fantasien.

- Refleksjon om hva som er en realistisk framstilling. 

- Selvstendig vurdering er tegn på økende tekstkompetanse. I denne fasen vil leseren kunne diskutere personene i teksten og den meningen de bringer med seg.

- Det som er vanskelig, er å finne tekster i undervisningen som treffer den tenkende leseren. Det finnes mye litteratur, og mange forskjellige lesere og grad av lesekompetanse.

Leseforståelse

Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skreven tekst.

Leseforståelse krever

- Ordavkodingsferdigheter
- Muntlig språkkompetanse
- Kognitive evner (Evnen til konsentrasjon, forestillingsevne og dannelse av mentale bilder)
- Forkunnskaper (Dette punktet kan lærere gjøre mye med, ved å presentere boken for eksempel)
- Kunnskaper om skriftspråk
- Leseforståelsesstrategier
- Lesemotivasjon

I mange tilfeller er lesing å forstå de viktigste metaforene. Hvis vi som lærere klarer å bruke metaforer som lyskastere, er dette en stor hjelp når det gjelder leseforståelse og lesekompetanse til elevene. Mange metaforer innen fagspråk og dagliglivet blir tatt for gitt. For eksempel ordet "krig", brukt i sammenhengen med en krangel eller diskusjon. Et punkt som kan være viktig å ta i betraktning, er hvordan elever med en annen bakgrunn, forstår disse metaforene. 


Metafortradisjoner

1) Metaforer for utsmykking av språket og redskap for å tale klart. De metaforene vi er bevisst på, som vi bruker når vi legger vekt på å snakke, eller tale, retorisk.

2) Similene. Metaforene med gjensidig påvirkning mellom to elementer. "Hun er som en ku", forskjellen her er stor med tanke på forskjellige kulturer og bakgrunner. Et menneske fra India, vil bruke ordet ku som en positiv betegnelse, som betyr godhet og omsorg. Det samme er kanskje ikke tilfellet i norsk kultur?

3) Kognitiv lingvistikk, hverdagsmetaforene vi nesten ikke merker at vi bruker. Eksempeler er: "Kirurgisk bombing", "EU-toget går snart", "kroppens datamaskin".

Metaforene brukes i alle forskjellige sammenhenger, i de forskjellige fagene på skolen, forskjellige yrker, dagliglivet og fritid også videre.

Vanskelig for elever å forstå?

- Bildesvake metaforer ("Skitrekk", "å stole blindt på")

- Metaforer som ikke er hentet fra ungdoms- og skoleverdenen.

- Flerordsuttrykk ("Å være i fyr og flamme", "det lukter død og pine")

- Spesielt vanskelig hvis uttrykket var gammeldags, eller uttrykk med bokstavrim.


Det var alt for i dag!

До свидания.