fredag 7. juni 2013

Muntlighet

Muntlighet er et svært viktig aspekt ved didaktikken. Det er også viktig at elevene får trening i muntlighet. Hvorfor undervise om muntlighet?

"It is absurd to hold that a man ought to be ashamed of being unable to defend himself with his limbs, but not of being unable to defend himself with speech and reason, when the use of rational speech is more distinctive of a human being than the use of his limbs."- Aristoteles.

Vi trenger altså å undervise elever i muntlighet, slik at de kan ytre egne meninger, forsvare meningene, og forklare seg selv. Retorikk og retoriske virkemidler.

Etos, Patos og Logos.


torsdag 6. juni 2013

Å være digital i norsk


Nye tider = nye tekster:

"En radikal endring av form og funksjon på tekstene som går utover tradisjonell oppfatning av tekst og hva «literacy» er og har vært."- Gillen & Barton.

Litteracy:


”Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts in order to achieve one‟s goals, to develop one‟s knowledge and potential and to participate in society”- OECD

"Digital litteracy is the ability to understand information and - more important - to evaluate and integrate information in multiple formats that the computer can deliver. Being able to evaluate and interpret information is critical. You can't understand the information you get from the internet without understanding the source and how to put it into context."- Paul Glister

Litteracy er altså et begrep om å forholde seg til endring i tiden, med tanke på det å finne og hente informasjon. Uten å henge med i denne utviklingen vil vi ikke kunne delta i samfunnets nye sider og måter å formidle informasjon på.

Som lærere er det derfor ekstra viktig at vi hjelper elevene med å forstå disse nye måtene å skape og tolke digitale tekster på.

Sosiolingvistikk

Sosiolingvistikk er et begrep som beskriver hvordan forskjellige deler av et samfunn påvirker språket til borgerne av samfunnet. Vi deler sosiolingvistikken inn i to hovedområder. Makrososiolingvisitkk og mikrososiolingvistikk. Makro er altså studiet av språkets dialekter, sosiolekter og språkhistorie. Mikro er studiet av språk mellom mindre grupper og små subkulturer.

Sosiolingvistikk tar ofte for seg variasjoner i språk mellom personer av samme kjønn, og av ulikt kjønn, mennesker fra forskjellige sosiale lag, forskjellige politiske meninger og forskjellige strøk i byer.

Mellomspråk

Mellomspråk er et begrep som brukes i sammenheng med språkkunnskapene til en elev under opplæring i norsk. Altså, mellomspråk er det språket en elev er i besittelse av, når eleven er i ferd med å lære seg norsk på lik linje med en innfødt nordmann.

Språket går altså fra morsmål til mellomspråk, og fra mellomspråk til målspråk. Målspråk er altså språket som er likt det en etnisk norsk person ville brukt.

For å oppnå best mulig progresjon fra mellomspråk, må veiledning fra lærer til. Dette er en tidkrevende prosess. For å veilede en elev, må vi undersøke hvilket system mellomspråket har. Er det feil som gjentar seg? Hvilke type feil gjentar seg?

Ofte viser det seg at elever skriver og snakker med bakgrunn i sitt eget morsmål. Gramatikkregler og skrivemåter blir derfor overført til norsk fra et annet språk, og dette blir galt. Til gjengjeld skaper dette et system vi kan veilede elevene rundt.

onsdag 5. juni 2013

Litteraturdidaktikk

Didaktikk

Kommer fra to grekse ord: "Didaskein", betyr å lære, undervise, klargjøre og bevise.
                                           "didakti’ké techné", betyr undervisningskunst.
   Snever betydning: Omfatter undervisningens hva og hvorfor. Hvordan er forbeholdt undervisningens metodikk, og ikke didaktikk.

   Bred betydning: Omfatter undervisningens hva, hvorfor og hvordan. Og omfatter det aller meste innen undervisning generelt.

Når vi snakker om didaktikk, kan vi se det fra to forskjellige synspunkter. Didaktikk definert som teori om undervisning, og didaktikk som praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og analyse av undervisning og læring.

Forskjellige tilnærminger til didaktikk:

   Analytisk: Hva skjer i undervisningen?
   Normativ: Idealer og prinsipper.
   Allmenn: Det normale didaktikkbegrepet i alle fag.
   Spesiell: Didaktikk man har i de individuelle fag.

(Bøker om litteraturdidaktikk: "Litteratur Undervisning: Teori og praksis", "Inn i teksten, ut i livet".)

I litteraturundervisning er det viktig å: 
   - Finne bøker for hver enkelt. 
   - Nærlesning av korttekster.
   - Skap et leseverksted for lesing.
   - Lesing i møte med andre kunstformer.
   - "Ord + Bilder = Sant."
   - Bok og film.
   - Fantasy som motivator, kan brukes for å få elevene inn i litteraturinteresse.
   - Gode allianser med blant annet biblioteket, media, bokhandel, kulturarrangementer.

"Den som leser, settes i bevegelse."

Litteraturforskning

   - Historisk-biografisk metode (1900, 1950, 1990-)
   - Nykritikk (Lever i beste velgående), teksten står i sentrum. 
   - Strukturalisme (1990, sjangerlære, aktantmodeller)
   - Narratologi (Diskurs, narrasjon)


Skammen - Bergljot Hobæk Haff


Boken handler om Idun Hov, som er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk insitutusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.
Skammen Bergljot opp problemstillinger hun har vært opptatt av i mange år, som søken etter identitet, og spenningen mellom liv og lære, mellom det veike og det besluttsomme. 

Sjur Gabriel - Amalie Skram

Denne boken handler om ekteparet Sjur Gabriel og Oline. Sammen har Oline og Sjur Gabriel fem barn. Sjur Gabriel og Oline er bønder og fiskere, og de jobber svært hardt for å få familieøkonomien til å gå rundt. Sammen lever Sjur Gabriel og Oline et hardt liv, med mange skuffelser og dårlig hell. Situasjonen blir ikke bedre av at Oline har et sterkt alkoholproblem, og for å straffe sin kone tyr Sjur Gabriel til vold. Plutselig blir Oline gravid, og hun føder senere sønnen Gabriel. Dette gir Sjur Gabriel håp, og han forbedrer seg som person. 

Så blir konen Oline syk. Sjur Gabriel må benytte sparepengene sine for å holde familien sammen. Gabriel er fortsatt drivkraften til Sjur Gabriel. Ulykken blir derimot komplett, når unge Gabriel dør av sykdom. Sjur Gabriel blir fullstendig knust, og han tyr til flaska, som sin kone Oline. Sjur Gabriel ser på dette som en straff fra Gud. Han har nemlig en hemlighet. Han har nedgravet et barn han fikk utenfor ekteskapet i sin ungdom. Sjur Gabriel tror derfor at Gud har forbannet ham.

Temaer i boken er kjærlighet, familie, vold i familien, kampen for tilværelsen, det harde liv som bonde, sorg og savn, "forbannede" gener, klassekamp, skjebne.

Jenny - Sigrid Undset

Bokens begynnelse foregår i Roma, hvor kunstneren Jenny Winge, og hennes to venner Fransiska og Gunnar dyrker kunstnerlivet. Her møter de på Helge Gram, som har gått seg vill. Helge er i Roma for å gjøre arbeid med sin doktorgrad, og møtet mellom Jenny og Helge utvikler seg til et kjærlighetsforhold. Helge og Jenny drar tilbake til Norge for å gifte seg, men giftemålet blir komplisert når Jenny møter Helges mor, som resultere i en stor krangel, og Helge gjør forholdet slutt. Jenny har imidlertidig utviklet et forhold til Helges far, og dette ender i at Helges far skiller seg fra sin kone, og i at Jenny blir gravid. Jenny begynner så en reise i Europa, og gjør det slutt med Helges far. Jenny er deprimert, og har noen vanskelige måneder. Jenny vender tilbake til Roma, hvor hun møter Gunnar, som tilstår en forelskelse i Jenny. Helge kommer så tilbake, og etter en samtale, tar Jenny sitt eget liv. Hun blir deretter gravlagt på en krikegård i Roma.

Viktige temaer i boken er kjærlighet, vennskap, begjær, sorg, tap og savn. Boken handler om en blid, tilsynelatende glad og stabil jente, som sliter innerst inne. Verden er et vanskelig og urettferdig sted.

Gift - Alexander Kielland

Boken skildrer, i begynnelsen, en skolegutt ved navnet Marius. Marius møter hard motgang på skolen, og dette ender ikke veldig godt. Marius hadde en kamerat på skolen, ved navnet Abraham. Abraham er en gutt med gnist. Han har sympati, er omtenksom og klok, og det er Abraham og hans foreldre, Carsten og Wenche Løvdahl, boken egentlig handler om. Ekteskapet mellom Carsten og Wenche er dødt, og har ingen gnist. Dette gjør at Wenche forelsker seg i Michael. Når Carsten får greie på dette, oppstår det en kamp om sønnen Abraham. Hvem skal ha foreldreretten? Med bakgrunn i Wenches utroskap, får Carsten foreldreretten, og Wenche tar sitt eget liv med gift.

Temaer i som står sterkt i boken er: "hvordan skolesystemet og religion ødelegger barn.", "undertrykkelse og manipulering av kvinner."

Bokens tittel er interessant. Gift kan være en refferanse til ekteskapet mellom Wenche og Carsten, gift som i forskjellige faktorer som ødelegger skoleelever i skolen sakte men sikkert, og det faktum at Wenche tar sitt eget liv med nettopp gift.

Pan - Knut Hamsund

Boken handler om løytnant Thomas Glahn, som forteller om en rekke hendelser i sitt tidligere liv. Glahn flytter inn i en trehytte i skogen, hvor han jakter. Livet er rolig, men dette endrer seg når piken Edwarda dukker opp. Dette legger grunnlaget for et komplisert kjærlighetsforhold. Og det er dette kjærlighetsforholdet boken omhandler. Forholdet mellom Glahn og Edwarda er i begynnelsen vakkert, med kjærlighet og harmoni. Men ettersom forholdet møter utfordringer, blir kjærligheten til en slagmark, hvor Glahn og Edwarda spiller et spill med følelser. Det kan virke som om Glahn og Edwarda er for stolte til å gjøre noe med følelsene sine, samtidig som følelsene er meget sterke. Dette fører til en lang rekke lite gjennomtenkte handlinger fra begge sider, blant disse er impulshandlingene til Glahn kanskje mest fremtredende.

I slutten av boken har Glahn fortalt hele historien, og vi følger Glahns liv i presens. Boken ender med at Glahn gjør noe som kan minne om selvmord. Han provoserer sin følgesvenn, helt til det punkt, at følgesvennen løsner skudd mot Glahn.


mandag 3. juni 2013

Norsk litteraturhistorie mellom 1800- og 1900-tallet


 Norsk litteraturhistorie
De tre norske forfatterne som mottok nobelspris i litteratur.
B. Bjørnson – 1903
K. Hamsun – 1920
S. Undset – 1928

I Norge foregikk det mye litteraturkultur mellom grunnloven i 1814 og unionsoppløsningen i 1905. Spørsmål som hva det er å være norsk, hvilket språk som skulle snakkes, litteraturens normer og regler, også videre, også videre. Mye av landets kultur og indentitet ble definert i denne perioden.Tidemand & Gude, J.C Dahl, Ivar Aasen, Asbjørnsen & Moe er eksempler.


Camilla collett (1813 - 1895):
   - Amtmandens Døttre 1855
   - I De Lange Netter 1860

Ivar Aasen (1813 -1896)
   - Prøver Af Landsmaalet 1855
   - Symra Tvo Tylfter med Nya Visor 1863
A.o Vinje (1818 -1870)
   - Ferdaminni fraa Sumaren 1861
   - Diktsamling 1864

Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910)
   - Synnøve Solbakken 1857
   - Arne 1859
   - En Glad Gutt 1860
   - Sigurd Slembe 1862
   - En falitt 1875
   - En Hanske 1883

Ibsen (1828-1906):
   - Fru Inger til Østeraad 1857
   - Kongs-Emnerne 1864
   - Brand 1866
   - Peer Gynt 1867 - (hovedperson tvinges til å ta et oppgjør med eget selvbilde)
   - Kejser og Galilæer 1873
   - Samfunnets støtter 1877
   - Et Dukkehjem 1879
   - Gjengangere 1881
   - En folkefiende 1882

Jonas lie (1833 - 1908)
      - Var Thomasine, Lies hustru, medforfatter av bøkene?
   - Digte 1866
   - Tremasteren Fremtiden 1872
   - Lodsen og Hans Hustru 1874
   - Gaa Paa! 1882
   - Familien på gilje 1883
   - Kommandørens Døtre 1886
   - Trold 1891

Kielland (1849 - 1906)
      - Rikmannsønn, ob ble amtmann i Møre og Romsdal. Var veldig samfunnskritisk.
   - Noveletter 1879
   - Nye noveletter 1880
   - To Noveletter fra Danmark 1882, inneholder "Trofast" og "Karen".
   - Garman og Worse 1880
   - Gift 1883


Amaile skram (1846 - 1905)
   - Constance Ring 1885
   - Karens Jul 1885
   - Hellemyrsfolket 1887 - 1898
      - Sjur Gabriel 1887
      - To Venner 1888
      - S.G. Myre 1890
      - Afkom 1898
   - Julehelg 1900


Knut Hamsun (1859 - 1952)
- Sult 1890
- Mysterier 1892
- Pan 1894
- Victoria 1898

Hans jæger (1854 - 1910)
   - Olga 1883
   - Fra Kristiania Bohemen 1885

Arne garborg (1885 -1890)
   - Mannfolk 1886
   - Hjå Ho Mor 1890





Poetisk realisme 2: "kierkegaardianisme"/skeptisk idealisme

   - Styrende kraft: egne idealer og mangel på selverkjennelse
   - Det estetiske: liv i nuet - ikke forhold, venner eller jobb - "into the wild" red.
   - Det etiske: plikt for eget liv og tilstedeværelse - et ordnet liv
   - Det religiøse: dyrke martyren - forsake ting - ansvar for mennesket, ingen jobb eller nytelse, askese



Den Kristne
Mennesket
Dyret


Realisme: 1870 -90. En radikalisme
Styrende kraft - miljøet, samfunnets normer og maktforhold
Georg og Edvard Brandes var ideologiske inspiratorer 1842 og 47



Naturalisme 1880 tallet
dominerende åndshistorisk retning - "sosial-darwinisme"
styrende kraft: sosial og eller gentisk predestinasjon "slektens forbannelse"


symbolisme, dekedanse og nyromantikk: 1884 - 1905
symbolisme - dominerende åndshistorisk retning
styrende kraft: det logisk uforklarlige, irrasjonelle "skjulte" i mennesket
1884 - ibsen
vildanden 84
rosmersholm 86
fruen fra havet 88
hedda gabler 90
byggmester solness 92
lille eyolf 94

torsdag 21. mars 2013

Naturalismen

Sjur Gabriel

Sjur Gabriel er skrevet av Amalie Skram, og er en del av en bokserie ved navnet Hellemyrsfolket.

1 bok, Sjur Gabriel
2 bok, To Venner
3 bok, S.G. Myhre
4 bok, Afkom

Sjur Gabriel er skrevet i kronologisk rekkefølge, med enkelte tilbakeblikk og hopp fremover i tid.

Handlingen foregår på gården Hellemyr, hvor Sjur Gabriel bor sammen med konen Oline, og deres fem barn. Konen Oline har sterke drikkevaner for å flykte fra hverdagen, noe Sjur Gabriel er sterkt imot. Oline blir skamslått hver gang Sjur Gabriel får vite om tilfellene av drikking.  Å få endene til å møtes er et viktig tema i boken. Penger er mangelvare, og gårdsarbeid er en stor del av hverdagen til familien.

En dag får Sjur Gabriel og Oline sønnen vesle Gabriel. Oline blir syk, og sendt til sykehuset. Dette betyr at Sjur Gabriel må ta seg av sønnen. Hverdagen blir lysere å ha med å gjøre etter at vesle Gabriel blir født, men dette får en brå slutt når den yngste sønnen plutselig dør. Gabriel blir så nedslått at han tyr til alkohol, han også.

Boka handler stort sett om en fattig mans fortvilte og forjeves kamp mot en genetisk predestinert skjebne.

Byggmester Solness

Et av Ibsens stykker. Kjent, fordi det introduserte en type teater, hvor skuespillerne "ikke visste" at tilskuerne så på. Stykkene var satt inn i et rom, hvor tilskuerne "var den ene veggen".

Stykkets hendelsesforløp er retrospektivt. Noe som vil si at handlingen foregår fra et tidspunkt og utover, mens det refererer bakover i tid til tidligere hendelser som er viktige.

Hendelsene i stykket omhandler byggmester Solness, og hans forhold til fortiden sin. Solness føler han ikke har oppnådd hva han ville oppnå. Han forteller han ville bygge tårn, men han har bygget hus. Hilde Wangel dukker plutselig opp, og trekker Solness mot det store, mot å oppnå det store han alltid har villet gjort. Konen Aline, på den annen side, vil ha Solness til å forsone seg med sine begrensninger.

Tematisk sett kan vi tolke de to kvinnene i stykket som sider av Solness' personlighet, og kampen mellom disse. De to sidene er i konflikt, og river og sliter i Solness. Solness forsøker å rømme fra en skyldsbevvist fortid, og inn i en imaginær fremtid.

Pan

Består av 43 kapitler, fortalt i "jeg"-form. 38 av lt. Glahn, og 5 av X. Romanen er skrevet i retrospektiv. Glahn skriver i nå-tiden, og skuer tilbake i fortiden.

Romanen omhandler det romantiske forholdet mellom Edwarda og Glahn, som er alt annet en ukomplisert. Sjalusi, hevn, sinne, glede, forelskelse er blant begrepene som blandes i romanen. Forelskelsen starter veldig uskyldig, men det kompliserer seg til et spill mellom Glahn og Edwarda, som får tragiske utfall. Tjenestepiker dør, dyr blir send i posten, og båter blir forsøkt sabotert. Til slutt dør Glahn, noe som trolig er iscenesatt av Glahn selv.

Tematikken i boken omhandler mye. Kjærlighet er et viktig tema igjennom hele boken. Tidlig er forelskelse et sentralt tema, noe som utvikler seg til sinne, frustrasjon, hevn, sjalusi, missforståelse og stolthet. Mot slutten av boken blir anger, sorg og døden viktige temaer.

Boken, sett fra fugleperspektiv, handler om en manns frustrerte, forvirrede og angrende erindringer om hva som skjedde noen år tidligere.

Skammen 

Historien strekker seg over 100 år, men selve fortellingen fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.

Et menneske uten tilhørighet, en skamplett på sin familie. En som ser oppbruddet og avskjeden som sine sanneste handlinger. En som streifer om og gjerne ruser seg når hun får anledning til det. Hun heter Idun Hov, har utgitt ni bøker, er tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus av sin tvillingsøster, har stor frihetslengsel, merkelige kunnskaper og et skarpt og vittig intellekt. Hun har en historie å fortelle. En familiekrønike som dekker det 20. århundre og to kriger. 

Den handler om en Askeladd som vinner prinsessen og halve reder-riket, og som til slutt lar rikdom og makt fare fordi han har noe å beskjenne. Den handler om en særdeles musikalsk prest som kjente både Heidegger og Quisling, og som setter tankens frihet og det personlige ansvar så høyt at han bringer skam over familien. Og det handler om datteren som bærer farens dagbøker med seg, og som har et større opprør i seg enn han. 

Det er et nokså uvanlig liv Idun kan berette om, fra sin innesperrede tilværelse. Om ulovlig kjærlighet og en unevnelig lengsel, om merkverdige hendelser og mennesker, om et liv der aksepterte verdier blir sett fra nye vinkler.

torsdag 7. mars 2013

Norrøn mytologi og litteratur

добрый день!

Dagen i dag er duket for norrøn mytologi, kultur og litteratur, so here goes!

Det norrøne verdenssynet er komplekst. Verdensbildet er bygget opp rundt treet Yggdrasil. Yggdrasil vokser igjennom tre plan, gudeverdenen (Åsgard), menneskeverdenen (Midgard) og underverdenen (Niflheim).



Rundt Midgard ligger Midgardsormen, en av Lokes sønner. I Midgard ligger også Jotunheimen, hjemme til Jotnene, et type vesen som likner mye på troll. 

Åsgard, hjemmet til gudene, ligger ved toppen av Yggdrasil. I Åsgard har vi Bifrost, en regnbueveg mellom Åsgard og Midgard. Valhall ligger også i Åsgard, og er et paradis for krigere som dør på slagmarken, hvor de blir hentet av valkyrier når de dør.

Niflheim er underverdenen, og inneholder monstre som tygger på røttene til Yggdrasil. Niflheim er de dødes verden.

Yggdrasil blir ødelagt av Ragnarok, altså verdens ende. Dette skjer ved at en jotne slynger ild utover verden.

Norrønsk litteratur 

Høydepunkter fra norrøn litteratur:

- Den eldre Edda (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Konungs Skuggsjå (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Egils saga Skallagrimssonar (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Njals saga (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Hrafnkels saga Freysgoda (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Gisla saga Surssonar (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Eyrbyggja saga (Nedskrevet på 1200-tallet)
- Sverris saga  (Nedskrevet 1200-tallet)
- Den Yngre Edda (Nedskrevet 1220-tallet)
- Kringla Heimsins (Nedskrevet 1230-tallet)

For å forstå sagaer, må man tenke på de store forskjellene mellom vår kultur, og kulturen som vikingene hadde. For eksempel var det ikke noen nedskreven lov. Mannsidealene var veldig anderledes, og kulturens sanksjoner av svik, bedrag, fornærmelser og overtrampelser var helt anderledes. Hevn var også noe som ble oppmuntret til, i motsetning til vårt samfunns normer.

Epilog= En avrunding med elementer som peker fremover, ut over historiens rammeverk.

fredag 11. januar 2013

Sakprosa

добрый день!

Er sakprosa sentralt i barneskolen?

Det finnes mange typer sakprosa, og sakprosa er svært viktig i utdanningen. Elever møter rask sakprosa i barneskolen, enten det er lærebøkene som brukes, beskjeder med informasjon, innholdsfortegnelser, timeplaner også videre. Sakprosa kan ikke leses på samme måte som skjønnlitteratur, og vi må justere "innstillingen" vår etter hvilke type tekst vi leser. Derfor er det viktig å gi elevene erfaringer rundt.

Sakprosa og skjønnlitteratur er ikke alltid adskilte, men kan ofte sees i gode blandinger. Et eksempel er sangen "Byssan Lull", som i de fleste versene kategoriserer forskjellige ting fra verden i grupper og kategorier.

Hvordan definerer sakprosa, og hva er forskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur?

Sakprosa sees ofte på som faglitteratur og brukslitteratur. Vi kan bruke dette som en slags definisjon. Sakprosa er knyttet til fakta, og er sant. Det blir, på den andre siden, feil å si at skjønnlitteratur er knyttet til tull, og sakprosa til fakta, fordi skjønnlitteratur ofte er knyttet til de virkelige verden. Ofte forklares forskjellen slik, at skjønnlitteratur er ment som underholdning, og sakprosa er ment som et sted å hente kunnskap. Problemet er, at sakprosa i flere sammenhenger kan brukes som underholdning, for eksempel dyre- og naturbøker. Sakprosa er også veldig sterkt knyttet mot å organisere, kategorisere og systematisere store mengder informasjon.

Vi har to typer sakprosa. Litterær sakprosa er sakprosa med en forfatter (som regel), og omfatter ofte fakta i en skreven tekst. For eksempel i naturbøker. Funksjonell sakprosa er sakprosa som skal informere veldig konkret om noe. Denne sakprosaen har som oftest ingen formell forfatter. Eksempler på funksjonell sakprosa er busstabeller, innholdsfortegnelser, statisikker, skjemaer også videre.

Sakprosa for små barn er nesten alltid sammensatte tekster. Barn trenger visuell informasjon.