Skriveopplæring

добрый день!

Dagens økt, eller økter, er med Agnete, og skal handle om skriveopplæring.

Stadier i skriveutvikling.

- Skribling
- Bokstavutforskning
- Helordsskriving
- Fonologisk skriving
- Ortografisk skriving

Barns skribling, som er det første nivået i skriveutviklingen, varierer veldig fra kultur til kultur, og fra land til land. Her forstår elevene at det går ann å kommunisere med skrift, og at det betyr et eller annet, de vet bare ikke helt hva enda. Dette kan kanskje virke som en motivator for å lære å lese og skrive?

Bokstavutforskningen begynner rett etterpå, oftest i sammenheng med sitt eget navn, sin bokstav også videre. Alfabetisk skriving starter her, skriving som faktisk gir mening.

Deretter har vi helordsskriving. Bokstavene kan settes sammen til hele ord, som gir mening og kan leses.

Fonologisk skriving. Skrivingen kan gjøres fonologisk, elevene kan skrive hva de sier, og skjønner at noen lyder består av forskjellige bokstaver.

Ortografisk skriving vil si at eleven har forståelse for å bygge opp riktige setninger, og kan hvilke regler som ligger til grunn for at en setning skal være komplett, for eksempel store bokstaver, komma, punktum også videre.

Lærer som mottaker av tekster.

I dagens skole, er læreren stort sett mottaker av tekstene som elevene skriver. Men hvilken effekt har det å skrive til en "ekspert", og å bli bedømt av samme personen etterpå? Skriveglede er viktig, og forskning viser det, at skriving med et meningsfylt formål er det som fungere best for å vekke skrivelyst. Så hvordan kan læreren lage oppgaver der mottakerene av tekstene kan være noen andre en læreren selv. For eksempel å sende brev til noen, der brevet faktisk blir levert, innlegg til en avis eller skoleavis, plakater til bruk i skolesammenheng? Det er mange ting som kan gjøres, og det gjelder å være kreativ.

Ulike syn på skriving og skriveundervisning

Roz Ivanic (2004): Ulike syn på hva skriving i skolen dreier seg om og hva god skriveundervisning bør vektlegge.

     - Ferdighetsdiskursen
     - Kreativitetsdiskursen
     - Prosessdiskursen
     - Sjangerdiskursen
     - Sosial praksisdiskursen
     - Den sosiopolitiske diskursen

Tenkeskriving (skrive for å lære, innoverrettet)

- Utforske og prøve ut tanker
- Alt er lov 
- Få frem ideer
- Skriver for seg selv
- Ikke formelle krav til orden
- Alle mestrer denne

Presentasjonsskriving (skrive for å formidle, utoverrettet)

- Skriver for en leser eller lytter
- Formidler tanker
- Form og rettskrivning er viktig
- Formelle krav til orden
- Behov for mye støtte, og opplæring for å mestres

Forsøk på tenkeskriving 3 min om skriveopplæring på barnetrinnet.

Det er veldig viktig at barn forstår sammenheng mellom tegnene vi kaller bokstaver, og lyden som kommer ut av munnen når vi snakker. Her starter utviklingen, og mye av motivasjonen for å lære seg å skrive, kommer nettopp herfra. Deretter går barnet videre med å lære å sette sammen bokstavene til ord, ord til setninger, og helt til slutt setninger til tekster. Mestring av ortografisk rettskrivning avslutter en komplett skriveopplæring.

Skriveopplæring er viktig i dagens samfunn. Meget viktig. Det finnes ingen yrker i dag, som ikke krever kyndighet i skriving og lesing. Derfor er det veldig viktig at vi som lærere legger vekt på å lære elevene å skrive på en god måte.

Tenkeskriving kan brukes

- Som introduksjon til et nytt tema
- For å oppsummere et tema
- Som utgangspunkt for samtale
- Som igangsetter for skriving av lengre tekster
- For å bearbeide tanker og følelser
- For å få tilgang til hyppige og regelmessige skriveaktiviteter
- I forbindelse med lesing av tekster
- I alle fag

Utfordringer i skriving

- Det blanke arket (utsettelsesstrategi)
- Forskjellen på å skrive og å snakke
- "Og så" - syndromet
- Hvordan strukturere en tekst?
- Klipp og lim (kildebruk)

Til slutt

Helt på slutten hadde vi et par øvelser, hvor vi skulle skrive i forskjellige sammehenger. Den første oppgaven handlet om fortelling. Vi fikk tre forskjellige lapper, med tre forskjellige farger. På disse skrev vi sted, på den andre skrev vi hendelse, og den siste var person eller tittel på en person. Deretter byttet vi, og til slutt skrev vi ned en kort fortellingene med lappene vi fikk. Denne øvelsen skal hjelpe fantasien, og kan være en rask skriveøvelse.

Deretter ble vi inndelt i grupper på 3. Vi skulle deretter finne på et substantiv. Dette ordet skulle en skrive om, som en leksikonartikkel, den andre skulle skrive en honnør til tingen, og den siste skulle skrive en negativ melding om substantivet. Oppgaven kan hjelpe med å vise forskjellige typer tekst, forskjellige typer meningsgivende tekster, og hvilke virkemidler som kan hjelpe med å formidle budskapet og hensikten med teksten. 

Da var to økter med Agnete ferdig! God høstferie!! Studieuke, mener jeg...

До свидания.

Lese- og skriveopplæring

добрый день!

Hvorfor er overskriften uforståelig?

1. Vi må kunne avkode bokstavene, som er kyrilliske.
2. Vi må kunne lydene.
3. Språket er russisk, et språk som er fremmed for oss.

Lese- og skriveutvikling

Skriveutvikling:

- Skribling
- Bokstavutforskning
- Helordsskriving
- Fonologisk skriving
- Ortografisk skriving

Leseutvikling:

- Pseudolesing
- Liksomlesing
- Helordslesing
- Fonologisk lesing
- Ortografisk lesing

Disiplinene i gramatikken

Lyder
   - Fonologi
Ord
   -Morfologi
      - Form
   - Semantikk
      - Innhold, betydningslære
Setninger
   - Syntaks
      - Setningslære
      - Analysere setninger
Tekster
   - Tekstlingvistikk
   - Pragmatikk

Metoder:

Syntetiske metoder - bottom up

   - Lydmetoden - en og en bokstav + lyd
   - Stavelsesmetoden - bokstaver + lyder = stavelser

Analytiske metoder - top down

   - Ordbildemetoden - ord som ordbilder
   - LTG - lesing på talens grunn: samtalefase- dikteringsfase- etterarbeidsfase

Lesing som grunnleggende ferdighet

- Lese for å tilegne seg kunnskap
- Lese for å kommunisere
- Lesing må sees i sammenheng med de andre grunnleggende ferdighetene
   - Det er stor forbindelse mellom gode lesere og gode skrivere
- Lesing er en ferdighet, men også en kulturell kompetanse 

Gutter og jenters lesekultur

- Jenter leser mer enn gutter
   - Ja, men det gjelder kontinuerlige tekster
   - Gutter leser mer diskontinuerlige tekster som aviser, web-tekster, e-post, tegneserier m.m.

- Jenter deler i større grad sine leseopplevelser med andre, mens gutter i liten grad snakker om det de leser.

- Viktig å skape en klasseromskultur for å dele erfaringer rundt lesing.

Repetisjon av nyttige begreper

- Resepsjonsteorier: litteraturvitenskapelig term = det som skjer med leseren i møte med teksten.

- Kognitiv skjemateori: en abstrakt minnestruktur vekkes automatisk når vi leser noe som ligner på noe i har lest eller erfart før.

- Sosiokulturelle rammer for lesing: møtet mellom leser og tekst innenfor rammen av de sosiale og kulturelle omgivelsene 

Hvilke faktorer påvirker leeforståelsen?

- Samspill mellom leser og tekst

- Konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse

 Forberedelse til lesingen:

- Målet med lesingen må være klart: leseopplevelse/tolkning
- Motivasjon
- Hente fram tidligere kunnskaper og erfaringer
- Skaffe oversikt over teksten: språk/tekststrukturer
- Metode: skrive det du vet eller kan om emnet.

Overvåke boken

- Hva vet du om emnet? Lag stikkord.
- Les teksten.
- Sett hake ved det du har på stikkordslisten din.
- Sett + hvis stoffet er nytt for deg.
- Sett - om du ikke har det på lista.
- Sett ? hvis du ikke skjønner.

Hvordan stille spørsmål til boken?

- Indre dialog med teksten (still spørsmål).
- Husk: lærerens spåørsmål preger elevenes leseforståelse og hva de husker!
- Lesestrategi: la elevene stille spørsmål til teksten de leser.
- Spørsmål baser på: hva, hvordan, hvorfor-spørsmål.
- Spørsmål omkring: kontraster, sammenhenger, sammenligninger eller problemstillinger

Type spørsmål til tekster

- Informasjonsspørsmål (hvem, hva, hvor, når?)
- Refleksjonsspørsmål (hvorfor, hvordan, på hvilken måte, forklar, finne sammenhenger, sammenligne)
- Refleksjonsspørsmål som utfordrer teksten (visualiser, lat som om, tenk deg at)
- Refleksjonsspørsmål for å vurdere teksten (forsvar, bedøm, begrunn)

VØL-skjema 
- Vet
- Vil vite
- Lært

Visualisering og organisering

- Utnytte billedlige fremstillinger i tekst
     - Snakke om bildene, analysere disse.

- Lage egne billedlige fremstillinger
     - Avkobling, premie etter en god leseøkt, som fortsatt er relevant for leseopplegget?

- Visualisering
     - Bli flink til å reflektere og tenke over hva som leses.

- Skape gjensidig samspill

- Illustrasjoner
     - Hjelp til å forstå eller vekke tanker rundt det som står i teksten.

- Lukke øynene og visualisere
     - Morsom øvelse for elevene
     - Veldig lærerikt
     - Øvelse i å leve seg inn i, og samtale med, teksten.

Selektiv lesing

- Hvilke deler kan leses overfladisk?

- Skumlesing?

- Hva er viktige deler, som må leses nøye?

- Bør noen deler leses to ganger?

Selektiv lesing er viktig i utdannelse. Å lese en fagbok fra perm til perm er ikke veien å gå hvis du har tenkt til å rekke alt til eksamen. Noen deler av bøkene er viktigere å lese enn andre, og det gjelder også å huske disse mer viktige delene. Det skal mye til for å huske 100% av en fagbok på 500 sider. I slike tilfeller er det viktig med selektiv lesing.

Tekststruktur

Tekststrukur er en god hjelp når man skal lese fagbøker. Her må man legge merke til overskrifter, underoverskrifter, innholdsfortegnelse, tekst i margen, bilder, eventuelle faktabokser også videre.

Vurdering av tekst og egen forståelse

Det er lurt å stille spørsmål til seg selv angående teksten etter at den er lest. Hva handlet den om? Viktige punkter og begreper? Hovedpersoner? Handling? Budskap?


До свидания.

Barnelitteratur 2

добрый день!

I dag skal vi fortsette med barnelitteratur og litterær forståelse, sammen med Kari Anne.

Vaffelhjarte

Temaer som er blir tatt opp i boken, inkluderer vennskap, sorg, livsutfordringer, bånd mellom generasjoner, naboskap/samhold, ugang, kjærlighet/varme/omsorg, dramatikk. Viktige elementer i teksten er ting som "jeg-fortellerperspektiv", humor, drama og sorg. Virkemidler brukt i boken, er blant annet ordtak, som vris og vrenges, billedlig språk, dialogene brukes godt, fortellende sekvenser, tankereferater, replikkvekslinger, fine beskrivelser av situasjoner, natur og følelser, illustrasjoner, redundans til en viss grad. 

Den lekende leseren

- Litterær kompetanse utvikles lenge før barna lærer å lese. Barn ser hvordan bøker brukes, begynner å forstå sammenhengen mellom tegn og tale, 

- Kan gjenkjenne sentrale motiver og enkelte virkemidler. Kjenner igjen sentrale virkemidler ved et eventyr, for eksempel "det var en gang", og "snipp, snapp, snute...", tall som går igjen i folkeeventyr også videre.

- Kjenner strukturer og formularer.

- Fantasien har en kognitiv funksjon og en affektiv kraft. Følelsene elevene møter i bøker, brukes senere ved møter med en kaotisk verden.

- Fiksjonene, forskjellen mellom fiksjon og virkelighet, går gradvis opp for barnet.

- Økende lek, økende litterær kompetanse.

Leseren som helt eller heltinne

- Samler og organiserer informasjon om verden.

- Utforsker sitt eget indre gjennom litteraturen.

- Fakta, adventure og spenning

- Liker ofte litteratur med kombinasjon av likhet og repetisjon, for eksempel serielitteratur.

- Handling og plot står i sentrum, komplekse personskildringer er vanskelig.

- Helter gir identifikasjon, enten det gjelder egenskaper, kjønn, utfordringer, holdning, mål, spesielle forhold, også videre. 

- Ikke press barn inn i leseroller de ikke er klare for. For komplekse personskildringer og mye informasjon mellom linjene, kan ta fra eleven leselyst, og rett å slett bli for vanskelig.

Den tenkende leseren 

- Fra ytre til indre verden, fokus på følelser, meninger og tanker. Det å kunne drømme seg inn i teksten og fantasien.

- Refleksjon om hva som er en realistisk framstilling. 

- Selvstendig vurdering er tegn på økende tekstkompetanse. I denne fasen vil leseren kunne diskutere personene i teksten og den meningen de bringer med seg.

- Det som er vanskelig, er å finne tekster i undervisningen som treffer den tenkende leseren. Det finnes mye litteratur, og mange forskjellige lesere og grad av lesekompetanse.

Leseforståelse

Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skreven tekst.

Leseforståelse krever

- Ordavkodingsferdigheter
- Muntlig språkkompetanse
- Kognitive evner (Evnen til konsentrasjon, forestillingsevne og dannelse av mentale bilder)
- Forkunnskaper (Dette punktet kan lærere gjøre mye med, ved å presentere boken for eksempel)
- Kunnskaper om skriftspråk
- Leseforståelsesstrategier
- Lesemotivasjon

I mange tilfeller er lesing å forstå de viktigste metaforene. Hvis vi som lærere klarer å bruke metaforer som lyskastere, er dette en stor hjelp når det gjelder leseforståelse og lesekompetanse til elevene. Mange metaforer innen fagspråk og dagliglivet blir tatt for gitt. For eksempel ordet "krig", brukt i sammenhengen med en krangel eller diskusjon. Et punkt som kan være viktig å ta i betraktning, er hvordan elever med en annen bakgrunn, forstår disse metaforene. 


Metafortradisjoner

1) Metaforer for utsmykking av språket og redskap for å tale klart. De metaforene vi er bevisst på, som vi bruker når vi legger vekt på å snakke, eller tale, retorisk.

2) Similene. Metaforene med gjensidig påvirkning mellom to elementer. "Hun er som en ku", forskjellen her er stor med tanke på forskjellige kulturer og bakgrunner. Et menneske fra India, vil bruke ordet ku som en positiv betegnelse, som betyr godhet og omsorg. Det samme er kanskje ikke tilfellet i norsk kultur?

3) Kognitiv lingvistikk, hverdagsmetaforene vi nesten ikke merker at vi bruker. Eksempeler er: "Kirurgisk bombing", "EU-toget går snart", "kroppens datamaskin".

Metaforene brukes i alle forskjellige sammenhenger, i de forskjellige fagene på skolen, forskjellige yrker, dagliglivet og fritid også videre.

Vanskelig for elever å forstå?

- Bildesvake metaforer ("Skitrekk", "å stole blindt på")

- Metaforer som ikke er hentet fra ungdoms- og skoleverdenen.

- Flerordsuttrykk ("Å være i fyr og flamme", "det lukter død og pine")

- Spesielt vanskelig hvis uttrykket var gammeldags, eller uttrykk med bokstavrim.


Det var alt for i dag!

До свидания.

Barnelitteratur 1

добрый день!

Barnelitteratur!

I norsk 1 lærte vi følgende om barnelitteratur:

Barnelitteratur i et historisk perspektiv
   - 1850: Religiøse og moralske fortellinger, eksempelfortellinger. Synet på barn.
   - 1880-1890: Nye tendenser,variasjon. Sivle og Zwilgmeyer.
   - Kort om lesebøkene i norsk grunnskole.
   - Mellomkrigstiden, gutte- og pikebøker.
   - Småbarnslitteratur fra slutten av 1940-årene.
   - Litteratur som pedagogisk verktøy på 1970-tallet, sosialrealisme, internasjonal forståelse.
   - Science fiction for barn.
   - Kunstbegrepet på 1980-tallet.

Barnelitteraturens særpreg

Sjangre og teksttyper

Bildebøker - ikonotekst


Mål i norsk 2 som har med barnelitteratur å gjøre: 

   - Har utvidet kunnskap om muntlige og skriftlige sjangre og innsikt i hvordan elever fra 1. til 7. trinn        utvikler kunnskap om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid

   - Kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivitet i rettledning av elever i lese- og skriveprosessen

   - Kan legge til rette for den muntlige språkutviklingen til elevene

   - Kan sammenlikne tekster skrevet for barn med hensyn til innhold, form og funksjon

LK06 har også en hel rekke med læringsmål som legger til rette for bruk av tid på skjønnlitteratur i barneskolen.

Begrepet "Barnelitteratur"

   - Litteratur som barn leser?

   - Litteratur som er skrevet, og/eller bearbeidet og tilrettelagt, for barn.

   - Litteratur som kan leses av både voksne og barn. Allalderslitteratur.

Hvor møter barn barnelitteratur?

   - Hjemme

   - På biblioteket

   - På skolen

Vi har å gjere med litteratur som er tilpassa erfaringar, behov og interesser hos menneske som står i livets grunnlegjande  sosialiseringsfase, i ferd med å forme en identitet. (Sletten, 2010: 6)


Bukkene Bruse på Badeland

   - Vi kom fram til at boken er mest tilpasset barn mellom 4 og 9 år. Det er fordi tematikken er veldig aktuell for barn i denne alderen, og bildene er veldig fargesprakende, og kanskje laget slik for å holde på interessen til barn?

  - De aller fleste kan lære noe av temaet i boken, men er kanskje aller mest aktuell i barnehage/barneskole?

Barnelitteraturens dialoger

   - Dialog med leseren

       - Teksten har barn som en viktig adressat

       - Teksten skaper en implisert leser

       - Orienteringmot barneperspektivet gir ulike utslag

       - Å skape kunstnerisk utfordring

       - Ulike bøker til ulike formål

           - Ta opp forskjellige teamer, som døden, sykdom, moral, verdier, flerkulturalitet også videre.

   - Dialog mellom tekster

       - Snakker teksten med andre tekster? Et eksempel på dette er Bukkene Bruse på Badeland.

       - Litterlær slektskapsfølelse

       - Intertekstualitet; "dialog mellom tekster og teksttradisjoner", ofte mer påtagelig i barnelitteratur enn i voksenlitteratur.

       - Å lese litteratur er en form for produktiv intertekstuell virksomhet.

       - Barnebøker som formidler myter og eventyr. Kulturbærende tekster.

   - Dialog mellom tekst og bilde

       - Verbal og visuell uttrykksmåte som spiller sammen. ( 1+1=3, sammen skaper de to noe mer )

       - Samspill.

       - Rytme, bevegelse som skapes.

       - Et felles kunstverk - tekst + bilde.

       - Appell til forestillingskraften og skaperevne.

       - Forskjellige bøker legger forskjellig vekt på tekst og bilde, dette skaper en unik kombinasjon.


Og det var alt jeg fikk med i dag!


До свидания.