Naturalismen

Sjur Gabriel

Sjur Gabriel er skrevet av Amalie Skram, og er en del av en bokserie ved navnet Hellemyrsfolket.

1 bok, Sjur Gabriel
2 bok, To Venner
3 bok, S.G. Myhre
4 bok, Afkom

Sjur Gabriel er skrevet i kronologisk rekkefølge, med enkelte tilbakeblikk og hopp fremover i tid.

Handlingen foregår på gården Hellemyr, hvor Sjur Gabriel bor sammen med konen Oline, og deres fem barn. Konen Oline har sterke drikkevaner for å flykte fra hverdagen, noe Sjur Gabriel er sterkt imot. Oline blir skamslått hver gang Sjur Gabriel får vite om tilfellene av drikking.  Å få endene til å møtes er et viktig tema i boken. Penger er mangelvare, og gårdsarbeid er en stor del av hverdagen til familien.

En dag får Sjur Gabriel og Oline sønnen vesle Gabriel. Oline blir syk, og sendt til sykehuset. Dette betyr at Sjur Gabriel må ta seg av sønnen. Hverdagen blir lysere å ha med å gjøre etter at vesle Gabriel blir født, men dette får en brå slutt når den yngste sønnen plutselig dør. Gabriel blir så nedslått at han tyr til alkohol, han også.

Boka handler stort sett om en fattig mans fortvilte og forjeves kamp mot en genetisk predestinert skjebne.

Byggmester Solness

Et av Ibsens stykker. Kjent, fordi det introduserte en type teater, hvor skuespillerne "ikke visste" at tilskuerne så på. Stykkene var satt inn i et rom, hvor tilskuerne "var den ene veggen".

Stykkets hendelsesforløp er retrospektivt. Noe som vil si at handlingen foregår fra et tidspunkt og utover, mens det refererer bakover i tid til tidligere hendelser som er viktige.

Hendelsene i stykket omhandler byggmester Solness, og hans forhold til fortiden sin. Solness føler han ikke har oppnådd hva han ville oppnå. Han forteller han ville bygge tårn, men han har bygget hus. Hilde Wangel dukker plutselig opp, og trekker Solness mot det store, mot å oppnå det store han alltid har villet gjort. Konen Aline, på den annen side, vil ha Solness til å forsone seg med sine begrensninger.

Tematisk sett kan vi tolke de to kvinnene i stykket som sider av Solness' personlighet, og kampen mellom disse. De to sidene er i konflikt, og river og sliter i Solness. Solness forsøker å rømme fra en skyldsbevvist fortid, og inn i en imaginær fremtid.

Pan

Består av 43 kapitler, fortalt i "jeg"-form. 38 av lt. Glahn, og 5 av X. Romanen er skrevet i retrospektiv. Glahn skriver i nå-tiden, og skuer tilbake i fortiden.

Romanen omhandler det romantiske forholdet mellom Edwarda og Glahn, som er alt annet en ukomplisert. Sjalusi, hevn, sinne, glede, forelskelse er blant begrepene som blandes i romanen. Forelskelsen starter veldig uskyldig, men det kompliserer seg til et spill mellom Glahn og Edwarda, som får tragiske utfall. Tjenestepiker dør, dyr blir send i posten, og båter blir forsøkt sabotert. Til slutt dør Glahn, noe som trolig er iscenesatt av Glahn selv.

Tematikken i boken omhandler mye. Kjærlighet er et viktig tema igjennom hele boken. Tidlig er forelskelse et sentralt tema, noe som utvikler seg til sinne, frustrasjon, hevn, sjalusi, missforståelse og stolthet. Mot slutten av boken blir anger, sorg og døden viktige temaer.

Boken, sett fra fugleperspektiv, handler om en manns frustrerte, forvirrede og angrende erindringer om hva som skjedde noen år tidligere.

Skammen 

Historien strekker seg over 100 år, men selve fortellingen fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer.

Et menneske uten tilhørighet, en skamplett på sin familie. En som ser oppbruddet og avskjeden som sine sanneste handlinger. En som streifer om og gjerne ruser seg når hun får anledning til det. Hun heter Idun Hov, har utgitt ni bøker, er tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus av sin tvillingsøster, har stor frihetslengsel, merkelige kunnskaper og et skarpt og vittig intellekt. Hun har en historie å fortelle. En familiekrønike som dekker det 20. århundre og to kriger. 

Den handler om en Askeladd som vinner prinsessen og halve reder-riket, og som til slutt lar rikdom og makt fare fordi han har noe å beskjenne. Den handler om en særdeles musikalsk prest som kjente både Heidegger og Quisling, og som setter tankens frihet og det personlige ansvar så høyt at han bringer skam over familien. Og det handler om datteren som bærer farens dagbøker med seg, og som har et større opprør i seg enn han. 

Det er et nokså uvanlig liv Idun kan berette om, fra sin innesperrede tilværelse. Om ulovlig kjærlighet og en unevnelig lengsel, om merkverdige hendelser og mennesker, om et liv der aksepterte verdier blir sett fra nye vinkler.